 |
|
David Andersen 2.5 cc version 1
"Den eksentriske" ble produsert i 170 eksemplar i 1950, og er David-Andersens første serieproduserte motor. Krumtappen løper i et lager med eksentrisk hull. Hendelen på siden av motoren er koblet til lageret. Når man dreier på hendelen, løfter eller senker man krumtappen i forhold til sylinderen, og regulerer således kompresjonen.
Den svenske mesterbyggeren Arne Hende laget på nitti-tallet en serie på 50 kopier.
|
|
|
|
|
|
Eksosrørmotoren er en videreutvikling av "den eksentriske". Motoren har fått vanlig motstempel og kompresjonsskrue på toppen av sylinderen.Forstykket til bunnkassen er nytt, og gir innsugning gjennom krumtappen.
|
|
David Andersen 2.5 cc version 2
Bunnkassen er modifisert ved at innsugningsrøret på baksiden er fjernet. På denne og alle senere varianter av eksosrørmotoren kan man se en ringformet grad der innsugningsrøret sto. I likhet med forgjengeren er sylinderen og kjøleribbene drei i et stykke støpejern. Tidlige utgaver hadde slett bakside av veivhuset. Senere utgaver har et rundt D-A merke og et opphevd felt for serienummer – men ikke alle har serienummer. Det var ikke uvanlig at eierne filte vekk eksosrørene. Motoren ble produsert fra 1950 til 1954.
På enkelte tegninger med engelske mål er motoren betegnet som D-A 2.46 cc.
|
|
|
|
|
 |
|
D-A 2.5 cc, version 3 (ribber på topp)
Versjon 3 som kom i 1954, har separate kjøleribber i dreid aluminium med innfreste kjøleribber på toppen – omtrent som datidens motorsykkelmotorer. Senere utgaver har innsugningsrør i dreid aluminium, forbedret sylinderkonstrusjon og litt større ytelse
|
|
|
|
|
 |
|
D-A 2.5 cc, version 3 (slett topp)
De siste eksosrørmotorene hadde slett topp på kjøleribbene. På baksiden av veihuset kan det også stå ”MADE IN NORWAY” i tillegg til D-A merket. De rette sidene på festene er ikke original. Her er det nok eieren som har brukt fila. ”Slett-toppen” ble bare laget i et lite antall omkring 1956 - 57.
|
|
|
|
|
 |
|
D-A 2.5 cc, versjon 3, Båtmotor
David-Andersen laget båtutstyr til motorene. Kjølekappe for vannkjøling finns i flere varianter. Legg merke til at svinghjulet ble satt rett på konen på krumtappen og erstattet trustskiven.
Svinghjulet på bildet er ikke originalt. Denne motoren kommer fra Nils Boye, og har en Webra R/C dyse som han har satt på
|
|
|
|
|
 |
|
D-A 2.5 cc, Bakside.
De første motorene hadde helt slett bakside på veivhuset. Etter hver fikk motorene opphøyd nummerfelt og D-A merke, og på de siste står også ”MADE IN NORWAY”.
Legg merke til den ringformete graden som sees midt på motoren ved dysenålen. Der sto innsugningsrøret på versjon 1.
|
|
|
|
|
David-Andersen Drabant 25
Drabant var David-Andersens første moderne motor med høy ytelse. Den hadde 2 kulelager og sylindervolum på 2,5 cc. Versjon 1 kom i 1957 og erstattet "eksosrør-motoren".
|
 |
|
D-A Drabant 25, version 1, ”SKF-lager”
Den finns med 2 eller 4 eksosporter. Typen introduserte strammemutter på kompresjons-skruen, og løste dermed problemet med ”komp-skrue” som ristet løs. Finessen ble bruk på alle senere D-A motorer.
Versjon 1 er lett kjennelig på at propelleren blir festet med en bolt som går inn i krumtappen. Hodet på bolten er formet som en liten spinner. Kulelagrene er SKF. Den hadde krumtapp med aksling med diameter på 8,00 mm. Det var for smått. Derfor tok det ikke lang tid etter at motorene kom i salg, før de begynte å strømme tilbake til verkstedet med brukket krumtapp. Det ble fort klart at forbedringer var nødvendig, og motoren ble ikke produsert i stort antall.
|
|
|
David-Andersen leverte på bestilling en trimmet utgave av motoren med garantert max. turtall.
|
|
|
|
|
 |
|
D-A Drabant 25, version 2
På versjon 2 er diameteren på krumtappen øket til 3/8" (9,53 mm). Det ble sterkt nok. Lagrene er fra Hoffmann, og propelleren blir festet med en spesialmutter. Motortypen er den mest produserte av alle D-A motorene. Motoren kunne i likhet med Tellus og Satellitt påmonteres eksosrør. Se bilde av Satellitt.
I USA ble Drabant markedsført som "D-A 15", 15 etter sylindervolumet i hundredeler av kubikktommer.
|
|
|
|
 |
|
D-A Drabant 25, R/C motor
Drabant R/C er en vanlig versjon 2 med Webra forgasser. Motortypen er ikke bygd for å throttles, men er i likehet med alle andre D-A motorer laget for å gå på fullt turtall i friflukt- eller linekontrollerte modeller.
Motoren på bildet har David-Andersens spesial-spinner
|
|
|
|
 |
|
D-A Drabant 25 version 3
Versjon 3 laget Jan David-Andersen for få år siden for sin egen fornøyelses skyld. Han laget bare et lite antall.
Motoren har innsugningsrør inspirert av Oliver Tiger, og strammeskrue for komp-skruen i siden på kjøleribbene etter mønster av Irvine.
|
|
|
|
|
 |
|
D-A Tellus 25
Tellus er den siste av David-Andersens 2,5 kubikkere. Motoren er laget av Drabant deler, men har ikke kulelagere, og er derfor ikke fullt så sprek - men billigere i produksjon. Bare bunnkassen og krumtappen skiller den fra Drabant. Motoren finns med både med blanke eller farvete, elokserte kjøleribber.
Som på alle David-Andersens motorer med glidelager brukes ikke lagerforinger. David-Andersen hadde sett på britiske biler at aluminium er et godt lagermateriale for herdet stål.
|
|
|
|
|
|
D-A 1 cc, version 1 "Skru på kjøleribber"
D-A 1 cc var den andre motortypen David-Andersen utviklet. Den kom i 1954, og var en typisk motor for sin tid. Kjøle-ribbene er festet til bunnkassen med gjenger, og holder sylinderen på plass. Konstruksjonen var ikke helt vellykket. Verkstedet hadde ikke godt nok gjengeutstyr, og brukerne var ofte for brutale når kjøleribbene skulle skrues av. Mange motorer ble skadd under demontering.
Noen motorer hadde, som den til høyre, innsugningsrør i dreid aluminium.
|
|
|
|
 |
|
D-A Satellitt 10
Satellitt er en vidreutvikling av 1 cc, versjon 2. Den er en robust og kraftig liten tass med glidelager - tilpasset unge råskinn. Typen kom i salg i 1958.
Motoren til venstre er nøtteblåst og polert, pent men historisk ukorrekt.
Motoren til høyre har eksosrør. Eksosrøret til Drabant og Tellus så likedan ut.
Legg merke til forsjellen på kjøleribbene.
|
|
|
|
|
|
|
|
David-Andersen, Selvbyggermotoren
Denne motoren konstruerte Jan David-Andersen i 1944, og publiserte byggetegninger og bygge-beskrivelse i boken "Diesel Motor for modell-fly, båt og bil" som han utgav på eget forlag i januar 1945.
Under og rett etter krigen var det umulig å få kjøpt modellflymotorer, så ville man fly motor måtte man bygge motoren selv.
Borring er 13 mm og slaglengden 18 mm. Det gir et sylindervolum på 2,39 cc
|
|
|
|
 |
|
Bramek-motoren.
Bramek 1,5 cc er en lite kjent motor. Den ble produsert av Arvid Brambani og Trygve Gilhoff i årene 1953 - 1955. De laget noe over 100 motorer, for det meste på fritiden. Gilhoff hadde et lite fin-mekanisk verksted på Bygdøy i Oslo.
Bunnkassen var lakkert med blå hammerlakk. På undersiden av veivhuset står "Bramek" og serie-nummer.
Motorene ble i hovedsak solgt gjennom EEO, Modellhobby og Ingwald Nilsen i Oslo
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
